svarstadsykkel.com

Tester: Hvor mye tåler karbonrammer?

En ny test gjennomført av det tyske bladet Bike tok sikte på å klargjøre hvor mye en karbonramme tåler. Den største svakheten viste seg å ikke være kullfibrene. Her gjengir vi resultatene på norsk i redigert versjon.

Tekst: Gaute Reitan
Dato: 3/2-2009
[ terrengsykkel.no : Guide : Tester ] Skriv ut?

Dyre erkjennelser: Tyske Bike har testa karbonrammer i laboratorium.

Totalt 27 rammer blei montert fast i en spesiallaget maskin, og hver sykkel gjennomgikk belastninger tilsvarende 15.000km.

Cube Elite HPC.

Hai End.

Radon MCS.

Cannondale Scalpel.

Scott Spark.

Simplon Stomp.

Canyon var representert med sin Spectral. På bildet XC-fulldemperen Lux. Les vår test av Lux her.

Ghost AMR.

Specialized S-Works Stumpjumper FSR. Foto: Gaute Reitan/Terrengsykkel.

Sykkelmarkedet flommer over av små og store deler av kompositt- og kullfibermaterialer. Også rammer laget av det gråsvarte supermaterialet er stadig lettere tilgjengelige. Et tydelig eksempel på det, er f.eks. Terrengsykkels store test av konkurransesykler i XC-segmentet i Terrengsykkel nr. 13 fra sist sommer, der ti av 11 sykler hadde rammer av karbon. I tilsvarende test for inneværende år er alle av karbon. Denne testen kommer på trykk i årets aprilutgave, Terrengsykkel nr. 18 (Se årets utgivelsesplan her).

Men tåler egentlig karbonrammer røff terrengsykling?

Dette er etterhvert blitt et gjennomgangsspørsmål, og problemstillinga er av interesse for både for oss forbrukere, for bransjefolk som skal pushe karbonsykler på oss. Sist, men ikke minst: Er produsentenes materialer og framstillingsmetoder gode nok?

Det er nettopp dette spørsmålet Bike har tatt tak i med denne testen. Vi kjenner ikke til noen som er så grundige i sine tilnærmelsesmetoder som tyskerne i Bike, så vi tillater oss å gjengi den i redigert versjon her.

Om testprosedyren

Testen blei grovt sett gjennomført på samme måte som da samme Bike testa karbonstyrers holdbarhet: Bikes testsløyfe ved Gardasjøen i Nord-Italia blei kjørt gjennom på en sykkel påmontert avansert måleutstyr som måler belastningene som sykkelen utsettes for underveis.

Dataene fra disse målingene er så blitt mata inn i en datamaskin ved Det tekniske universitet ("TU") i München. Ingeniører ved TU har så spent fast sykkelrammene i en testbenk som gir syklene like mye juling som underveis i den nevnte testrunda, runde på runde på runde...

Hver modell blei levert i tre eksemplarer (altså tre eks av ni modeller, totalt 27 sykler) som hver er veid for seg uten demper. Hver ramme blei påført belastninger tilsvarende inntil 15.000 km. Med tre eksemplarer fra hver rammemodell pågikk denne testinga så lenge at maskinen gikk kontinuerlig i en hel måned, med 26 timer per ramme!

Ikke alle fulldemperne klarte strabasene

Modellene som er med i testen representerer tre ulike kategorier: Ritthardtail (Cube, Hai, Radon), rittfulldemper (Scott Spark, Cannondale Scalpel, Simplon Stomp) og sti-fulldemper (Canyon Spectral, Specilaized Stumpjumper FSR Carbon, Ghost AMR).

Terrengsykkel deler de vanligste typene terrengsykler inn i følgende kategorier fra fint til grovt: Ritthardtail, rittfulldemper, sporty stisykkel, stisykkel, grov stisykkel/topptursykkel, freeridesykkel og utforsykkel.

I denne sammenhengen kan det nevnes at Terrengsykkel kommer med følgende aktuelle tester i 2009: Ritthardtailer i nr. 19 (april), rittfulldempere i nr. 20 (juli) og stisykler i nr. 18 (mars).

Alle tre hardtailmodellene (Cube HPC, Hai End og Radon MCS) klarte seg gjennom testbenkens tortur uten å kny.

Les vår test av '08-modellen av Cube Elite HPC K24 her.

På fulldemperne, derimot, var det større problemer for enkelte. Årsaken til dette er at ei fulldempa ramme er en mye mer komplisert konstruksjon enn en hardtail. Det er mer problematisk både å bygge og å beregne alle krefter presist, og ei ramme med flere ledd vil nødvendigvis ha flere svake punkt.

På rammene fra Canyon, Scott og Specialized oppsto brudd under testinga, men ikke på noen av dem kunne brudda lokaliseres til kullfiberrør. På alle disse var det aluminiumsdeler som bukka under. På Canyons Spectral (en modell som for øvrig ikke er å finne i Canyons 2009-sortiment) brakk kjedestag av aluminium på to av rammene, men begge seint i testinga (se tabell nedenfor).

På Scott Spark brakk alle tre rammene i aluminiumvippa som forbinder frontramme, demper og bakramme på tidspunkter som Bike karakteriserer som tidlige. Derfor kommer Spark dårligst ut av alle i testen med karakteren "bra", mens alle de øvrige fikk "super" eller "svært bra". På Specializeds rådyre karbonutgave av Stumpjumper FSR skjedde det samme på alle tre, men vesentlig seinere.

Les vår langtidstest av Specialized S-Works Stumpjumper FSR i bladene fra 2008 med sluttkonklusjon i Terrengsykkel nr. 16.

Kullfiberrørene viste seg altså å være sterkere enn forventa. Svakhetene oppsto først og fremst i rammedeler av aluminium. Bike og TU-ingeniørene påpeker at karbon tåler de vekslende belastningene bedre enn aluminium. Særlig kritisk er det i sammenføyningene der karbon og aluminium møtes, men det var ikke her problemene oppsto i testen, så her har tydeligvis produsentene gode kunnskaper og teknikker.

Testresultatene må vurderes kritisk

Selv om resultatene for enkelte av rammene må sies å være dystre, må det framholdes at ingen av rammene knakk på det vi kan kalle kritiske steder. Ingen av brudda ville medført voldsomme tryningser i det virkelige liv.

De stive rittsyklene klarte alle testen. Rittfulldempere flest utsettes sjelden for så store belastninger som Bikes/TUs testmaskin simulerer. Her er det viktig at forbrukeren analyserer sine bruksområder før pengene klaskes i disken i sykkelbutikken. Et eksempel er Scotts populære Spark. Her knakk to av de tre rammene allerede etter ca 6000 km.

Bike mener dette betyr at særlig tyngre ryttere bør avstå fra å bruke Scott Spark til grov stisykling. Hvis man derimot holder seg til Sparks tenkte bruksområder, snillere maratonløyper på fin sti, grus og skogsveier, skal man ikke frykte at ramma ryker.

Les vår test av Scott Spark i Terrengsykkel nr. 9.

Specialized og Canyon opplevde brudd etter så mye som ca 11.000-13.000 km i "løypa". Dette viser at disse likevel tåler mye grov sykling. Hvor mange fulldempere sykles egentlig så langt på grov sti?

I den andre enden av skalaen skal Simplon, Cannondale og Ghost ha plenty skryt: Lette rammer som viser seg å være svært slitesterke.

Bikes/TUs test tar ikke høyde for brå smeller som rammene kan utsettes for ved fall, som f.eks. skarpe steiner som treffer midt på røret.

Dette kan sies å være den største svakheten ved selve testen, etter Terrengsykkels mening, men Bike unnskylder seg med at slike uberegnelige belastninger er vanskelige å "vitenskapeliggjøre" og tallfeste.

Bike oppgir testresultatene på følgende måte: super-sehr gut-gut-befriedigend-mit Schwächen-ungenügend. Dette kan oversettes til norsk slik: super-svært bra-bra-tilfredsstillende-med svakheter-utilstrekkelig.

Pass på!

Selv om Bikes test ikke omfatter rammenes motstandskraft mot direkte slag og steinsprut mot røra, påpekes det hvor viktig det er å forhindre skader etter gjentatt steinsprut på underrøret og kjedets stadige slag mot kjedestaget - påvirkning som over tid kan skade overflata og deretter selve kullfibrene i rørene. Underrøret på alle karbonrammer bør derfor kles med en sterk beskyttelsesteip, noe enkelte produsenter også leverer sine rammer/sykler med som standard. Kjedestaget bør beskyttes med en form for strømpe. Videre bør området bak krankpartiet beskyttes av en plate i tilfelle kjedet skulle kile seg fast ("chainsuck"), slike som stadig flere karbonrammer leveres med.

Bikes konklusjon

Scott Spark bør brukes til ritt/maraton, slik den er ment, og ikke grov stisykling. Selv om flere av de andre modellene kom seg gjennom tusenvis av kilometer i den virtuelle stirunda uten svakhetstegn, er det ikke dermed sagt at disse syklene kan brukes til ukritisk og uvøren rælling i heisanlegga - det er de ikke laget for, så hold deg innenfor de tenkte bruksområdene. Til tross for enkelte brudd, mener Bike at karbon er et fremragende rammemateriale. Ved stadige dumper og ristinger viser karbon seg som et bedre materiale enn aluminium, framholder de.

---

Diskutér og del erfaringer med karbonrammer i vårt forum i denne tråden.

---

Testresultater i tabellform (vekt oppgitt uten demper)